INNHOLD
Dette skisseprosjektet er utarbeidet på bakgrunn av romprogram datert
31.8.2000. Dette romprogrammet har utgangspunkt i Nittedal musikkråds
kartlegging av kulturaktiviteten i Nittedal, både frivillig og
kommunalt.
Nittedal kommunestyre behandlet romprogrammet for et kulturhus i sitt
møte 30.10.2000 sak 79/00. Her gjorde kommunestyret blant annet
følgende vedtak:
1. Arbeidet med å utvikle kulturhuset videreføres på grunnlag av
På bakgrunn av dette vedtaket har arbeidsgruppa engasjert
kulturkonsulent Nils Gunnerud, Brekke&Strand akustikk AS og
Meinich Arkitekter AS som har utarbeidet foreliggende skisseprosjekt.
ARKITEKTONISK UTFORMING OG FUNKSJON
Generelt:
Stedlige rammebetingelser:
Reguleringsmessig forhold
Idé og konsept:
Adkomst:
Funksjoner:
Kulturhus:
Disponible arealer (næring/ fremtidig kulturformål):
Arealer:
Materialer i fasader mm:
Kabler og ledninger:
2. program PR 31.08.00.
3. "Parkeringstomta" nord for rådhuset disponeres til tomt for
kulturhuset.
Meinich Arkitekter AS har siden 1996 arbeidet med utviklingen av Mo
sentrum i Nittedal. Etter å ha utført reguleringsplan har kontoret
også tegnet Damgården og Rådstua. På kontorets tegnebord
ligger i dag også utbyggingen av Felt B, kulturhusets nabo mot nord, som skal
bestå av 85 boliger. Det ligger en stor utfordring i å samle flere
bygninger med vidt forskjellige funksjoner, krav og utseende til et samlet og enhetlig
sentrumsområde.
Tomta som er avsatt for kulturhuset ligger mellom rådhuset mot syd og "Felt B"
(boliger under prosjektering) mot nord. Mot øst avgrenses tomta av Riksvei 4,
og mot vest av ny trase for adkomstsveien på oversiden av rådhuset.
Det er i gjeldende reguleringsplan en førende intensjon om å opprettholde
og videreføre aksen (vei/gangsti) fra rådhuset til sentrumsbebyggelsen
mot nord. Dette ligger til grunn for kulturhusets todelte konsept med en bygningsdel
på hver side av gangaksen.
Utbygging slik skisseprosjektet viser fordrer sannsynligvis en omregulering av
området.
Det arkitektoniske grepet omhandler i hovedsak bygningens plassering i forhold til
"aksen" som knytter rådhuset og rådstua til det mer kommersielle
området i nord. Intensjonen om en visuell og fysisk forbindelse gjennom
området er nedfelt i reguleringsplanen, og er vesentlig for stedets nye identitet.
Bygningen er organisert med kulturhusets funksjoner vest for "aksen" og en
fløy for et fremtidig bibliotek (foreløpig utleibart næringsareal)
på østsiden mot riksveien. Funksjonene knyttes sammen i etasjeplanet
under gangstien ved at denne løftes opp i forhold til det eksisterende terrenget.
På denne måten opprettholdes sikt- og ganglinjen, og bygningens arealer kan
disponeres fleksibelt i sambruk med hverandre, eller som atskilte funksjoner.
Anlegget vil ha hovedadkomst med henvendelse mot nord, mot bolig og foretningsområdet.
På gangstien "mellom husene" vil det være åpne fasader til
begge sider som skaper kontakt til publikum/gående. Herfra vil husets aktiviteter
være synlig og tilgjengelig. I landskapet vil kulturhusets to saler være de
dominerende volumer i situasjonen og signalisere bygningens rolle. Bygningsdelen mot
riksveien ligger foran som et mest mulig lett og transparent glassbygg, nedsenket i
forhold til det bakenforliggende volumet, men likevel som en integrert del. Den siste
bygningsdelen er lineær i samspill med aksen, samtidig som salenes volumer er
stasjonære, og rotfestet i terrenget.
Henvendelsen med inngangspartiet og foajé skal være byggets hovedfasade.
Bygningskroppene for kulturhuset , "felt B" og "Felt C" vil definere
en forplass og snuplass med urbane kvaliteter og understreke kulturhusets betydning som
samlingssted, offentlig plass og som endepunkt/snuplass for motorisert trafikk der
kjøreveien bryter til side for kulturhuset.
Hovedadkomst vil være i hovedfasaden (se perspektiv). Alle hovedplan i bygningen
vil være tilgjengelig fra terrengnivå. Internt i bygningen legges det opp
til utstrakt bruk av ramper som en del av det arkitektoniske konseptet, og for å
sikre tilgjenglighet for bevegelseshemmede. Varelevering skjer via nedkjøringsramper
til nedre plan (kulturhusets lager og verksted).
Beskrivelsen tar utgangspunkt i konseptets mulighet for deling i to atskilte funksjoner.
Arealer som ikke tilhører kulturhuset tenkes utleid til annen virksomhet (næring)
og omtales som "disponible". Det understrekes at konseptet er utarbeidet med
tanke på en fremtidig situasjon der anlegget kan fungere i sambruk med bibliotek
eller annet kulturformål.
Arealer knyttet til kulturhus utgjør totalt 2400 m2. Disponible arealer
utgjør 2200 m2. Disse er fordelt i bygningsvolumer på hver side av
gangaksen, med adkomst både fra felles forplass på terrengnivå
mot nord og fra gangsti mellom bygningene. Begge bygningsdeler er i tre etasjer.
Inngangsparti med foajé og kafé er på halvplan i forhold til
bygningenes tre hovedplan. Dette er kulturhusets nøkkelområde, som til
daglig skal kunne driftes av et fåtall personer. Herfra kontrolleres alt via
hovedinngangen, utstilling, kafé, billettsalg, adgang til bibliotek m.m.
Videre beveger man seg mellom etasjene på ramper og trapper. I underetasjen
er hovedadkomsten til salene, vrimleareal, garderobe/ wc for publikum, lager og
verkstedfunksjoner. Bak-scene arealet er et fleksibelt lager med stor høyde (8m)
som har direkte tilgang til salene og varemottaket. Garderober og verksteder ligger i
samme område, og er fleksible rom over to plan.
De to salenes hovedmål er 17x26x12 m (stor sal) og 17x13x8 m (liten sal).
Rundt salene er det vist en teknisk sone, og amfii som er mobilt slik at begge
saler kan disponeres fleksibelt. I kulturhusets første etasje (på nivå
med gangstien) er det inngang til salenes amfii (når dette er i bruk).
Kontorer og skrivestue ligger her i tilknytning til mesaninen over foajé/kafé
området.
På øvre plan (2. etasje) er det inngang fra terrengnivå på
kulturhusets vestside. I denne etasjen er arealet som ligger ovenpå den lille
salen disponibelt. Dette kan tenkes utleid til næringsformål eller annet
kulturformål og kan fungere uavhengig. Fra dette nivået er det også
tilgang til terrasse på taket over foajeen. På tegningene er det vist
åpen forbindelse mellom de to bygningene/ virksomhetene.
På samme måte som for kulturhuset, skjer kommunikasjonen mellom nivåene
via åpne ramper og trapper mot gangstien. Hovedadkomsten ligger på samme
nivå og med samme orientering som inngangen til kulturhuset. Underetasjen ligger
på halvplan i forhold til kulturhusets hovedplan, og har mulighet for adkomst og
varelevering via forplassen mot riksveien. Øvre etasje (2. etasje) er pa samme
nivå som kulturhusets 1. etasje, på nivå med gangstien mellom
bygningene.
BTA 1870 m2
1. etasje kulturhus 1250 m2
1. etasje bibliotek 400 m2
1. etasje utleie 100 m2
BTA 1770 m2
2. etasje kulturhus 320 m2
2. etasje bibliotek 350 m2
2. etasje utleie 50 m2
BTA 1870 m2
3. etasje kulturhus 180 m2
3. etasje utleie (Kulturskole) 300 m2
BTA 1130 m2
Sum kulturhus 1750 m2
Sum bibliotek 750 m2
Sum utleie 450 m2
De to bygningsdelene på hver side av gangstien har ett bevisst forskjellig
utrykk i materialbruk og utforming. Vi ser for oss at kulturhuset, med sine to
"bokser" som representerer salene, har en tett kledning i lerkepanel eller
murverk. Mot gangstien og i fasaden mot nord (foajé) forutsettes utstrakt bruk
av glass som fasademateriale. Bygningsdelen mot riksveien er tenkt som en åpen
konstruksjon med glass i alle fasader slik at kulturhuset fremstår med størst
vekt.
I forbindelse med anlegging av veien mot vest, vil stigningsforholdet for denne
avgjøres av hovedvannledningen som har sin trase i dette området.
Denne siden ble sist endret 27.06.2004